Datalagringsdirektivet avvist som menneskerettsstridig - "ekstremjuss" fra Romanias forfatningsdomstol

(NB! Bloggen er flyttet - KLIKK HER )

Som flere har fått med seg, og som nevnt også i tidligere blogginnlegg her, avgjorde Romanias forfatningsdomstol 8. oktober 2009 at innføringen av Datalagringsdirektivet (DLD) var i strid med den rumenske grunnlovsbeskyttelsen av privat kommunikasjon og med Meneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og 10. Avgjørelsens premisser er nå tilgjengelig i engelsk oversettelse. Dermed har de av oss som ikke behersker rumensk, for første gang kunnet lese avgjørelsens begrunnelse.

Det går frem av premissene at DLD ble innført i "minimumsversjon"; det vil si at det ikke ble pålagt lagring av andre trafikkdata enn hva DLD krever og at man hadde valgt minste lagringstid, seks måneder.

Dommen underkjenner ikke enkeltheter eller detaljer ved innføringen av DLD, den underkjenner selve masselagringen av alle borgeres trafikkdata, uavhengig av hvilke regler som gjaldt for når myndighetene kunne få tilgang til dataene. Dette kommer klarest frem i følgende avsnitt fra dommen, hvor begrepet "justified use" i innledningen, viser til bruk av trafikkdata som ledd i straffeprosessuell etterforskning mot en konkret mistenkt:


"The Constitutional Court underlines that the justified use, under the conditions regulated by law 298/2008, is not the one that in itself harms in an unacceptable way the exercise of the right to privacy or the freedom of expression, but rather the legal obligation with a continuous character, generally applicable, of data retention. This operation equally addresses all the law subjects, regardless of whether they have committed penal crimes or not or whether they are the subject of a penal investigation or not, which is likely to overturn the presumption of innocence and to transform a priori all users of electronic communication services or public communication networks into people susceptible of committing terrorism crimes or other serious crimes. Law 298/2008, even though it uses notions and procedures specific to the penal law, has a large applicability – practically to all physical and legal persons users of electronic communication services or public communication networks - so, it can't be considered to be in agreement with the provisions in the Constitution and Convention for the defence of human rights and fundamental freedoms regarding the guaranteeing of the rights to private life, secrecy of the correspondence and freedom of expression."

Dette er nøyaktig det samme som flere av oss har gjentatt i den norske debatten hittil, men som særlig Ap-representanter konsekvent har neglisjert i alle sine offentlige utspill. Se blant annet mitt tidligere blogginnlegg om dette. Se også mitt senere oppfølgingsinnlegg i debatten i Dagbladet. Aps regjeringsmedlemmers og øvrige talspersoner gjentatte mantra om at bare reglene for innsyn i lagrede trafikkdata er strenge nok, med krav om mistanke, domstolskontroll o.s.v., vil alle personvernproblemer være løst, er - nok en gang - grundig tilbakevist. Dette er også rettslig sett soleklart.

Selve hovedinngrepet i retten til privatkommunikasjon skjer idet staten påtvinger lagring av den enkeltes trafikkdata, og som også Romanias forfatningsdomstol understreker er det dette inngrepet som overfor den enkelte borger må kunne begrunnes som nødvendig i et demokratisk samfunn. Dette kravet er altså også etter Romanias forfatningsdomstols syn, umulig å tilfredsstille i DLDs tilfelle, med mindre vedkommende stat befinner seg i en folkerettslig unntakstilstand.

For de av oss som allerede har analysert og vurdert DLD opp mot EMK, kommer verken dommens resultat eller begrunnelse som noen overraskelse. Den føyer seg bare inn i rekken av uavhengige, juridiske vurderinger som har vurdert og konkludert på samme måte. Synspunkter som Aps parlamentariske leder, Helga Pedersen, har karakterisert som hørende til de "mest ekstreme"...

Når skal den norske regjeringen og dens rådgivere 1) innse hva hovedproblemstillingen i DLD-saken er og 2) dermed også innse at det i fredstid ikke er mulig å begrunne en statspålagt, altomfattende masselagring av hele befolkningens trafikkdata som forenlig med de kravene som EMK oppstiller for inngrep i den enkelte borgers rettigheter? Det bør ikke være ekstremt komplisert.